sau

Når jeg er ferdig med en pageturner, er behovet for en ny alltid påtrengende. Slik var det også da jeg torsdag kveld leste siste side i Henrik Langelands Wonderboy. Gøy med medie- og forlagsbransjen som tema. Riktignok overdriver Ingebrigt Steen Jensen når han sammenligner Langeland med Tom Wolfe, men pytt la gå. Ambisjonene om å denne gangen faktisk låne en bok på biblioteket ble det derimot ingenting av. Pocket til under hundrelappen er bare sååå overkommelig. Denne gangen sto valget mellom Nesbøs Marekors, DBC Pierres Vernon Good Little og Dan Browns The Da Vinci Code. Med andre ord: bare bestselgere og/eller kritikerfavoritter som alternativer. The Da Vinci Code gikk av med seieren. Et valg jeg åpenbart ikke har vært den eneste til å ta. På Paradisbukta i går - det var kaldt og surt og ikke fryktelig mange mennesker - leste ikke mindre enn tre andre i min umiddelbare nærhet den samme boken.